Via Maris
.jpg)
Via Maris er det moderne navnet på en handelsrute tidlig i bronsealderen og antikken, mellom Egypt og de nordlige rikene i Syria, Anatolia og Mesopotamia — dagens Iran, Irak, Israel, Tyrkia og Syria. Det tidligere navnet var Filistinerveien som viste til at veien gikk over Filistinersletten (som i dag består av den sørlige israelske kystsletten og Gazastripen). Fra Filistinersletta går veien videre nordover over Sharonsletten. Ved Dor (nær dagens Hadera) går veien i to grener – den ene langs kysten av Middelhavet og den andre følger innlandsruten gjennom Megiddo, Jisreeldalen, Genesaretsjøen og Dan.
Via Maris er latinsk og betyr «Sjøveien». Navnet antas å komme fra den latinske oversettelsen av et vers i Jesajaboken 9:1:[1]
Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien ved havet, landet på den andre siden av havet […]
Sammen med Kongeveien var Via Maris en av de store handelsrutene mellom Egypt og Levanten, Anatolia og Mesopotamia. Via Maris ble krysset av andre handelsruter, slik at en kunne reise fra Afrika til Europa, eller fra Asia til Afrika. Veien begynte ved El Qantara i Egypt og gikk østover til Pelusium, fulgte nordkysten av Sinai gjennom Al-Arish og Rafah. Derfra fulgte den kysten av Kanaan gjennom Gaza, Ashkelon, Ashdod, Jaffa og Dor før den gikk østover igjen gjennom Megiddo og Jisreeldalen, og nådde Tiberias ved Genesaretsjøen. Igjen svinget den nordover langs bredden, gjennom Migdal, Kapernaum og Hasor. Fra Hasor krysset veien den nordlige Jordanelva ved Jakobs døtre-broen før den gikk bratt opp over Golanhøydene og så nordøst til Damaskus. Her kunne de reisende fortsette på Kongeveien så langt som til Eufrat eller nordover til Anatolia.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Via Maris». www.jewishvirtuallibrary.org (på engelsk). Besøkt 22. februar 2018.
